Foto: Wikimedia Commons
Aldri har vi vært tettere på katastrofen. Fem på tolv av Casper Andersen og Henry Nielsen forteller den globale historien om kjernevåpen.
Ti nye bøker fra Forente forlag i november og desember.
En kronologisk oversikt over årets siste utgivelser fra de forente forlagene. Dette er den første i rekken av månedlige artikler om nye utgivelser på forlagshuset, og den siste som publiseres i etterkant. Artikkelen om januarutgivelsene kommer i romjula.
Utgivelsesdato: 2. november
Kalenderbok om årets merkedager, deres opphav, utvikling og mytene/fortellingene bak. I stil og tone beslektet med Terje Nordbys populære radioprogram Mytekalender og bøkene med samme navn.
Hver eneste av årets dager har forgreninger bakover i kulturhistorien. Noen er kjente merkedager: Helligtrekongersaften, Sankthans og Olsok, mens andre er delvis glemte, som helgendagene for Magnus, Hallvard og Sunniva.
Terje Nordby forteller de ofte overraskende og dramatiske fortellingene bak merkedagene, og setter dem i en historisk sammenheng. Kriteriene for utvalget er at dagene blir feiret, har vært feiret eller er i ferd med å bli feiret – og at hver eneste av dem er interessant å lese om!
Utgivelsesdato: 7. november
En filosofisk undersøkelse av en av de vanligste og viktigste sosialmoralistiske praksisene vi har. Skrevet av professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.
I Takknemlighetens filosofi trekker Gamlund linjer tilbake til klassiske filosofer, og tar samtidig temperaturen på moderne psykologisk forskning på takknemlighet. Han kombinerer skarp analyse og eksempler fra hverdagslivet for å gi leseren anledning til å reflektere over takknemlighetens betydning. Takknemlighet er som Gamlund viser nødvendig, men samtidig vanskelig. Men hvis vi vil forstå oss selv og det samfunnet vi lever i, må vi forstå hva takknemlighet er.
Utgivelsesdato: 9. november
Til tross for gjentatte advarsler fra Vesten sjokkerte Russland hele verden med invasjonen av Ukraina i februar 2022. Hvorfor startet Putin krigen – og hvorfor har den utspilt seg på tidligere utenkelige måter? Ukrainerne har stått imot et overlegent russisk militære, Europa har styrket seg i kampen mot en felles fiende, mens Russland blir stadig mer isolert.
Serhii Plokhy tar for seg krigen, bakgrunnen, forløpet og de mulige konsekvensene. Selv om krigen begynte åtte år før fullskalaangrepet i 2022, da russerne inntok Krym i 2014, kan røttene til konflikten spores enda lengre tilbake, til post-sovjetiske spenninger og tsardømmets kollaps på begynnelsen av forrige århundre. Ved å gi en bred historisk kontekst og undersøke sentrale ideer i ukrainsk og russisk kultur, avslører Plokhy at den nye kalde krigen var forutsigbar, selv om den ikke var nødvendig.
Ukraina har vært sentral i Russlands idé om seg selv, selv om ukrainerne har fulgt en annen vei enn russerne. I dagens internasjonale klima, som igjen er preget av atomvåpentrusselen, oppløsning av den internasjonale orden og en oppblomstring av populistisk nasjonalisme, er Ukraina nå mer enn noen gang den mest ustabile bruddlinjen mellom det autoritære og det demokratiske Europa.
Utgivelsesdato: 10. november
Uprisen-vinner 2023 med ny roman om vennskap, forelskelse og familieliv som påvirkes av en krig som er slutt.
Året er 1991, nyhetsbildet preges av at Jugoslavia går i oppløsning. Louise er 15 og går siste året på ungdomsskolen. Hun bor på et tettsted utafor Trondheim sammen med Besta og Beste, som kom til Norge som jugoslavisk krigsfange. Mora forlot Louise da hun var lita, men har tatt opp kontakten igjen. De går på bar inne i byen i helgene og later som de er søstre. Louise blir venner med Seb, som nettopp har flytta til tettstedet. De fester sammen, og spenning oppstår. Så får Beste mareritt om nettene. Louise finner et gammelt foto ute i verkstedet hans, sammen med ei flaske whisky og et brev på serbisk. Hva er det Beste skjuler?
Utgivelsesdato: 11. november | Pocketutgave
⚅ «Nybrottsarbeidet fra NRK-journalist Bård Wormdal graver fram etterretningsskjeletter fra den kalde krigen.»
Magne Kveseth, Altaposten
«Bård Wormdals bok Spionbasen forteller om et Norge som virkelig betyr noe for stormaktsspillet.»
Ola Tunander, Ny Tid
«Wormdal har gjort et grundig stykke journalistisk gravearbeid over flere år, for å sette sammen et mer omfattende og detaljert bilde av hvor viktig Norge er for å kikke russerne i kortene i nord. Og hvordan USA har brukt – og sannsynligvis fortsatt bruker – opplysningene som blir fanget opp av de lange ørene. Direkte.»
Kjell Dragnes, Aftenposten
«I nesten hvert eneste kapittel har forfatteren klart å få enkeltpersoner, tidsvitner og deltakere til å stå fram og fortelle hvordan det var å jobbe i denne tjenesten. Dette har Bård Wormdal klart på en måte som ingen andre har gjort før han. Bare det i seg selv er et stort stykke jobb, som det står den største respekt av. Ikke minst for vi her snakker om tjenester som det alltid har vært knyttet hemmelighet til.»
Arild Bjørnbakk, Saltenposten
«I boka reises et viktig spørsmål: I hvor stor grad har etterretningsvirksomheten vært under demokratisk, norsk kontroll?»
Anders Opdahl, Nordlys
«Et ambisiøst og kritisk blikk på USA og Norges spionasje mot øst.»
Bernt Gran, Dagens Næringsliv
Utgivelsesdato: 14. november
Hva ville skje dersom USA virkelig trakk seg tilbake over havet og var seg selv nok? Vil vi like det som kommer etter USA?
Snoen beskriver fremveksten av antiamerikanisme i ulike grupper – fra europeisk konservatisme i kolonitiden, via sosialisme, antiimperialisme og 68’ere til nasjonalkonservative og islamister i dag. I vår tid er antiamerikanismen først og fremst knyttet til amerikansk utenrikspolitikk, og motivene bak denne drøftes grundig.
Utgivelsesdato: 14. november
I 2023 er vi tettere på katastrofen enn noensinne. Aldri har vi hatt mer treffsikre atomvåpen. Aldri har vi hatt så langtrekkende raketter. Aldri har vi hatt så store spenninger og konflikter.
Denne boka forteller den globale historien om kjernevåpen. Den handler til dels om fysikken og teknologien som ligger bak. Men det er like mye en historie om politiske og militære ambisjoner – og om mer eller mindre kriminelle handlinger, løgner og svik.
Utgivelsesdato: 20. november
Håkon Bleken tok allerede tidlig på 1970-tallet collageteknikken i bruk og gjorde den raskt til en vesentlig del av sitt kunstnerskap. Han er en av de absolutt fremste eksponentene for denne teknikken her til lands, og mange av collagene rangerer blant hans fremste verk. Dette er imidlertid en verkgruppe som aldri har vært samlet og omhandlet separat, i den etter hvert omfattende litteraturen om en av vår tids mest sentrale norske kunstnere. I denne bokutgivelsen gir Karin Hellandsjø en presentasjon av et stort spenn av Blekens collager – med særlig vekt på «Korsveien» fra 1975–1976, 15 bilder laget på oppdrag av St. Olavskirken i Trondheim, og serien «Dødens Ø» som tar for seg 22. juli 2011.
Utgivelsesdato: 21. november
Bergen er Europas største treby, med en særegen arkitektonisk tradisjon der forbilder fra internasjonale stilarter ble tilpasset lokale forhold og omtolket fra mur til tre. Denne tradisjonen finner vi ikke bare i byen, men også i hus bygget av bergenssnekkere over store deler av Vestlandet. Mange er ennå bevart, og mange av de tapte er godt dokumentert. Denne boken gir en bred, sammenhengende fremstilling av hele perioden, og inneholder mye som hittil har vært ukjent.
Slik omforming fra mur til tre finner vi også andre steder, men Bergens størrelse og relativt brede velstand, kombinert med tre som byggemateriale for alle samfunnsklasser, førte til at den her fikk et omfang som vi ikke finner noe annet sted i Europa. Det bergenske materialet er unikt, og dessuten av gjennomgående høy kunstnerisk kvalitet. Det har derfor krav på mer enn lokal interesse.
Geografisk omfatter boken Bergen og det nåværende Vestland fylke, samt noen innslag fra Ryfylke og Karmøy.
Utgivelsesdato: 1. desember
Vil du ha ein klem? Dei fleste ville svara ja. Men ikkje frå kven som helst! Om ein ukjend klemmer deg, kan det fort bli ekkelt. Men om du kjenner klemmaren, blir det annleis. Denne boka handlar om den gode klemmen. Den som gjer deg glad. Mest om den. Boka inviterer lesaren med på å utforska kva ein klem er og gjer med oss. Svara på det ho lurer på, har Erna Osland funne på Internett og i samtalar med sine to søner; ein psykiater og ein nevrokirurg.
Klemmen føyer seg fint inn i rekka av Osland-bøker som minner små lesarar på at dei har ressursar, nett slik dei er. Illustrasjonane til Stina Langlo Ørdal er glade, energiske og varme – som ein verkeleg god klem.