Nådestunder ble utgitt i oktober 1981. De fleste av disse trettiåtte fortellingene hadde stått på trykk i Torino-avisen La Stampa. Boken er delt inn i tre avdelinger: Presens perfektum, futurum perfektum og presens – tre verbalformer som alle har en forbindelse til det bestående. Dette er noe som ikke er overstått eller tilbakelagt. På omslaget til den første utgaven skrev Levi:«Disse fortellingene, som jeg har skrevet i årene 1975–1981, har ulik tematikk og toneleie. Jeg har forsøkt å gruppere dem, og også tilpasse historiene et slags system. Den første gruppen tar opp temaene fra Hvis dette er et menneske og Våpenstillstand, den andre henger sammen med Storie naturali (Naturlige historier) og Vizio di forma (Formfeil), og i den tredje gruppen gis på et vis personene kjøtt og bein. Jeg håper at fortellingene oppfyller sitt formål, som er å samle på få sider og gi leseren et avgrenset minne, en sinnstilstand, eller bare en idé. Her finnes lykkelige og triste historier, fordi dagene våre er lykkelige og triste. Her finnes ikke, meg bekjent, grunnleggende budskaper eller spådommer. Det er i så fall opp til leseren selv å oppdage disse.»

«[…] den første bolken på tolv tekster skiller seg klart ut, da de alle på ulikt vis knytter an til debutboka ‘Hvis dette er et menneske’. Tretti år etter hjemkomsten fra Auschwitz er Levi langt fra ferdig med opplevelsen, det er noe med konsentrasjonsleirens avgrunnsdype ondskap, dens nærmest irreelle absurditet som igjen og igjen tvinger et overlevende offer til å reflektere. Auschwitz blir aldri rutine. Helt usentimentalt og med en rørende menneskelig varme portretterer Levi en håndfull personer han møtte i leiren, minner som ikke fant plass i romanen eller som først dukket opp langt senere. Ofte er erindringene ledsaget av offerets uutgrunnelige følelse av skam – i Levis tilfelle blant annet fordi han hadde avkrevd en medfange betaling i form av brød for å skrive et brev. Disse første tolv tekstene – som til sammen utgjør 80 sider av boka – er uten tvil ‘Nådestunders’ høydepunkt. For mange Levi-fans vil de alene rettferdiggjøre anskaffelsen av boka.»

Henrik Keyser Pedersen, KLASSEKAMPEN