«I den kanskje aller fremste av øyenvitneskildringer som kom ut av nazistenes redselsvelde, Hvis dette er et menneske (1947), beskriver Levi kort at han i 1943 ble arrestert for partisanvirksomhet. […] Han skriver for selv å kunne tro på det som skjedde og ikke glemme. Resultatet er en prosa så tindrende klar og forbløffende nyansert at den er opprivende å lese. […] Følelser og refleksjoner man i løpet av et vanlig menneskeliv kanskje ikke engang vet eksisterer, vekkes her til live i Primo Levis prosa.»

Preben Jordal, AFTENPOSTEN

Hvis dette er et menneske er Primo Levis vitnesbyrd fra Auschwitz. Teksten springer ut av Primo Levis grunnleggende «trang til å la de andre få vite». I sitt vitneprov omformer Levi ekstrem lidelse, ydmykelse, brutalitet, nedverdigelse og smerte til økt innsikt og kunnskap.Bokens tittel, Hvis dette er et menneske, inviterer oss inn i en dyptgående refleksjon over hva et menneske er, hva som skal til for å gjøre oss til mennesker, og hva som kan ta fra oss det menneskelige. Konsentrasjonsleiren som system hadde som formål å redusere fangene til «undermennesker», hvis eneste berettigelse var funksjonen som ren biologisk arbeidskraft. Romanen kan leses som en personlig beretning om leirerfaringer, men tekstens kanskje like viktige dimensjon er at den representerer et filosofisk og antropologisk studium av menneskelige ekstremsituasjoner.

Rent konkret skildrer boken perioden fra Primo Levis arrestasjon i 1943 og oppholdet i Auschwitz fram til 18. januar 1945, da russiske styrker befridde leiren.

Etterord ved Margareth Hagen, professor i italiensk litteratur ved Universitetet i Bergen.