I boken legger du frem en ny fortolkning av den moderne verdens fremvekst basert på data fra mange land over en 500 års periode, samtidig som du er tydelig i din kritikk av dominerende fortolkninger i det internasjonale forskningsmiljøet. Du har holdt på med dette arbeidet i flere tiår, hvorfor tok det så lang tid?

– Boken tar opp et spørsmål som forskerne fortsatt er rykende uenige om. Ikke så rart egentlig, siden fortolkningen av dette spørsmålet har hatt så stor betydning i storpolitikken: fra begrunnelsen for europeisk kolonialisme, i Den kalde krigen, strategiene for utviklingen av fattige land, til den økende politisk-ideologiske konflikten mellom Kina og Vesten. 

Jeg har også vært nødt til å sette meg inn i store mengder historiske data. Ikke minst naturvitenskapelige. Studien sammenligner elleve land – Japan, Det osmanske imperiet, India, Kina, Spania, Japan, England, Frankrike, Italia, Tyskland, Russland og Nederland – med søkelyset rettet mot utviklingen av de mest revolusjonære næringene over et langt tidsspenn. 

Boken spenner mellom detaljerte beskrivelser av situasjonen i de elleve landene og den tydelige diskusjonen med og kritikken av herskende fortellinger. Hva mener du er dens viktigste bidrag?

– For det første: Denne boken er genuint global og bred i sin tilnærming til denne verdenshistoriske hendelsen. Den diskuterer alt fra Tokugawa-shogunatet i Japan og Edo/Tokyo som verdens største by i 1700, det enorme Mughal-imperiet i India med Taj Mahal og sin bomullssektor, Ming-dynastiet med Den kinesiske mur og Keiserkanalen, Det osmanske imperiet med sine karavaner og våpenindustri, bourbonerne i Spania med sine utopiske ambisjoner om å ta makten over sitt vannlandskap, renessan­sens italienske bystater og Leonardo da Vincis vannkrig, de franske revolusjonære og statens rolle, Nederland, landet med poldere og diker som ble kapitalismens fødested, herskere av Preussen, slottseiere langs Rhinen og Westfalen-freden, til parykkmakeren i England som ble verdens første industriherre. 

For det andre dokumentererer jeg at den utbredte oppfatningen om at dampmaskinene var den første industrielle revolusjonens motor, er feil. Dette innebærer for eksempel at bildene av at den oppsto i møkkete byer innhyllet i skitten røyk fra fabrikkpiper, er misvisende. Den første industrielle revolusjonen ble snarere født i idylliske agrare landskap. Derfor er jeg i denne boken opptatt av å vise det historiske mangfoldet i samfunnenes forhold til den naturen og det vannlandskapet de utviklet seg innenfor. 

Med dampmaskinen ute av bildets sentrum må hele perioden forstås på nytt. Boken beskriver derfor hele perioden uten de vanlige periodebetegnelser som «føydalisme», «middelalder» og «nytid», som jo kun avspeiler europeiske historiske erfaringer, og snevrer inn perpektivet. I stedet bruker jeg betegnelsen «Den mekaniske vannenergiens tidsalder», som er globalt relevant og sivilisasjonsnøytral på samme tid. Dessuten identifiserer boken noen lange og sentrale linjer i historien som til nå har ligget i mørke, ved å anvende begrepene «den industrielle evolusjonen» og «den industrielle revolusjonen» samtidig. 

For det tredje: I boken prøver jeg å drive diskusjonen om hvordan dette «jordskjelvet» i historien bør undersøkes videre. Jeg gjør det ved å forholde meg konkret og kritisk til de mest innflytelsesrike fortolkningene, alt fra radikale analytikere av den industrielle revolusjonen til analytikere som oppfattet den som et bevis på den vestlige kulturtradisjonens overlegenhet.

Dine tidligere bøker har funnet mange interesserte lesere. Tror du denne boken vil skape like stor oppmerksomhet?

– Aner ikke! Jeg har alltid ment at det ødelegger forskningen som idé å skjele til mulige opplagstall. Jakten etter å forstå og formulere nye sammenhenger må trumfe andre hensyn. Men desto artigere og overraskende at så ­mange les­ere fant bøkene interessante. Historiens hjul og vannets makt tar for seg store, alvorlige og kompliserte spørsmål som ikke kler publikumsfrieri eller forenklinger. En ny fortolkning av en av verdenshistoriens mest avgjørende hendelser, og en skarp kritikk av forklaringer som har formet dominerende syn på historien og samtiden generelt, krever grundighet og saklighet. Min erfaring med tidligere bøker tyder jo på at det lesende publikum vil ha slike bøker – hvis de forteller noe nytt om verden og skaper blikk for ukjente sammenhenger.

Hvorfor er disse spørsmålene interessante i dag? 

– Generelt: Å skaffe seg kunnskap om den første industrielle revolusjon er å skaffe seg innsikt i det historiske «jordskjelvet» som mer enn noe annet skapte den verden vi lever i, og som på så mange områder har formet vår måte å tenke om den på. Ikke minst nå, når det snakkes om en fjerde industrielle revolusjon. 

I en tid der alle er opptatt av om vi lever i flommenes eller tørkenes århundre, og dermed av vannets måte å renne i landskap og samfunn på, er min analyse av den industrielle revolusjonen blitt aktuell på nye måter: Boken viser at denne revolusjonen var basert på den kortreiste, grønne energien de revolusjonære tekstilfabrikkene og de nye jernverkene ble drevet av, og ikke kull og fossilt brensel som vi har trodd. Hvordan kan det kaste lys over dagens klima- og miljøproblemer, og kampen for å redusere CO2-utslippene? Hva betyr det for mulighetene for det utslippsfrie samfunn? 

De globale maktforholdene som oppsto i kjølvannet av den første industrielle revolusjonen er nå i sterk endring, og det økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å bli flyttet tilbake til Asia og Kina. Derfor må politikere, investorer og forskere over hele verden stille spørsmålet på nytt: Var den første industrielle revolusjonen nødvendig, et log­isk steg i historiens utvikling? Og hvorfor vant England, og ikke Nederland, Frankrike, Spania, Kina eller Japan? Hvordan kunne Europa bli verdens maktsentrum? Bokens nye forklaring på hva som skjedde for 200 år siden, vil kunne bidra til å løse opp fastlåste verdens­bilder og selvbilder.

Historiens hjul og vannets makt presenterer et alternativ til mektige fortolkningstradisjoner. Med sitt lange tidsperspektiv og sin globale orientering gir den en bredere forståelse av hva som skjedde da verdenshistorien endret retning.