Østkirken på 600-tallet beskrev Maria som uskyldens blomst, renere enn englene, «den uplettede» eller «ubes­mittede», som står for ikke å være unnfanget på menneskelig vis med hva det innebærer av arvesynd. Katolikkene mintes Marias egen fødsel 8. september. Det henger sammen med at den Maria Fødselskirke som ble bygget på 400-tallet i Jerusalem der man mente hennes foreldres hus hadde stått, ble vigslet 8. september. Utifra dette igjen ble det lett å regne seg til at unnfangelsen må ha skjedd på dagens dato. Fullt så greit er det selvsagt ikke å regne seg frem til at hun ble unnfanget på guddommelig vis. Ideen er gammel. Festdagen spredte seg på 1100-tallet, men var fortsatt omstridt. Fransiskaneren Scotus fremholdt at Gud, som lever i evigheten og vet alt på forhånd, også kunne befri Maria fra arvesyndens plett. Men det tar tid før såpass spesiell teologi slår igjennom. Først på 1400-tallet ble festen obligatorisk for kirken. I 1476 ble det sixtinske kapell viet til Marias unnfangelse. I 1708 ble dagen obligatorisk høytid. Men på den tiden hadde fornuftsdyrkerne begynt å få vind i seilene og motstanden blitt hard. Så, på 1800-tallet grep Maria selv inn i striden. Zoë Labouré, en av åtte barn av en fattig bonde i Bordeaux, sluttet seg i 1830 til samme Katarinaorden som søsteren. En sommerkveld før midnatt ble hun vekket av «et hvitkledd, lysende barn» som tok henne med til kapellet. Der var Jomfru Maria hos henne i to timer, advarte om kommende katastrofer og fortalte at hun måtte påta seg en vanskelig oppgave. Sent på høsten åpenbarte Maria seg igjen. Hun sto på en jordklode med en slange under foten. Lys strømmet fra hennes hender, og rundt henne var bønnen «O Maria, unnfanget uten synd, be for oss som vender oss til deg». Zoë betrodde seg til en prest. Ryktet nådde erkebiskopen av Paris, som satte ned et tribunal for å undersøke visjonenes ekthet. Selv om ingen kjente den visjonæres identitet, endte det med at synene ble vedtatt som autentiske. Foruten bønnen med formuleringen «unnfanget uten synd» inneholdt budskapene også forut­sigelser, for eksempel at erkebiskopen av Paris skulle bli brutalt drept. Han ble myrdet i 1871. Litt senere døde Zoë selv. Og 24 år etter Zoës visjon, 8. desember 1854, ble dogmet erklært av pave Pius 9. omgitt av 200 biskoper. «Maria Guds mor er selv født av en jomfru», sa paven. Året etter ble festens navn fastsatt til Immaculate Conception Beatae Mariae Virginis. Atskillige røster, også innenfor kirken, hevdet at det ikke gikk an å holde på med sånn overtro i det nittende århundret. Mange vaklet. Maria hadde ikke nådd helt igjennom, det trengtes flere åpenbaringer. Og hvem valgte hun som neste medium om ikke en annen fattigjente, også hun fra den franske landsbygda. Hun het Ber­na­dette Soubirous, og hun er presentert på hennes egen merkedag, 11. februar.