Tekst: Terje Nordby
Utdrag fra Terje Nordbys nye bok Myter og merkedager.
Blomster står for vår og glede, livets seier, kjødelig lyst, livskraft, blomstring på dødt tre for livets seier over døden: Adonis og Narcissus legemer ble til blomster. Vi planter, vanner og steller på gravene for våre kjære døde, kanskje med en tanke om å illudere en flik av Edens Have. Og nå når det snart er midt på vinteren, synger vi Øverlands tekst «En rose er utsprunget», og fyller opp hyller og vinduskarmer av en helt bestemt potteplante med denne meksikanske legenden som bakgrunn:
Den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften. Da hun gikk til kapellet med sin fetter Pedro, var hun lei seg fordi hun ikke hadde noe å gi Jesusbarnet. Pedro trøstet: – Jeg er sikker på at han vil ta imot selv den mest ydmyke gave, om den bare er gitt av ekte kjærlighet. Hun knelte ved veikanten, plukket noen markblomster og urtevekster og formet en bukett. Men da hun betraktet den pjuskete oppsatsen, ble hun flau, og ved landsbykirken sloss hun mot tårene. Hun gikk mot alteret, husket Pedros ømme ord, kjente seg bedre til mote, knelte og la buketten ved foten av bildet av Jesusbarnet. Akkurat da markvekstene berørte gulvet, forvandlet de seg: Nye, dyprøde stjerneformede blomster sprang ut. Fra den dagen ble disse blomstene kjent som Den hellige nattens blomster. Det er den vi kaller Julestjernen.
Som legenden stammer også den virkelige julestjernen fra Mexico, der den ble dyrket av aztekerne, som mente at saften fra blomsten var febernedsettende. I dag selges det årlig seks millioner julestjerner i Norge, ingen andre blomster kan konkurrere. Den første amerikanske ambassadøren i Mexico, hobbybotanikeren Joel Roberts Poinsett, tok den med seg til Sør-Carolina i 1825 og kalte den poinsetta etter seg selv. Han døde 12. desember i 1851, og slik har denne dagen blitt Julestjernedagen i USA og noen andre land. Senere tok tyskeren Albert Ecke planten med seg til Hollywood, dyrket den der og begynte samtidig en langvarig foredlingsprosess.
Julestjernen ble videreutviklet av blant andre av gartnerieier og blomsterforedler Tormod Hegg (1912–2004) fra Lier i Buskerud. Da han fikk sin utdannelse, var julestjerne en snittplante (skåret for å bli brukt i buketter) med kort holdbarhet. Fra 1950-tallet arbeidet Hegg lenge, særlig i USA, for å utvikle sorter som kunne fungere som potteplanter. I 1967 kom han frem til en type som var kortvokst, mer holdbar og produserte langt flere sidegrener. Han kalte den Anette Hegg etter sitt første barnebarn. Dette ble den viktigste julestjernen i lang tid fremover, og utgangspunkt for nesten alle senere sorter julestjerne.
Foto: Scott Bauer / Wikipedia
Julestjerne (Euphorbia pulcherrima).
Det var botanikken, men julestjernen har dype mytologiske spor. Vår Frue av Guadalupe er en av Jomfru Marias titler med helligdom i Mexico By. Blomster er også knyttet til legender om henne, som ellers er skytshelgen for hele Mexico. Den aztekiske modergudinnen var fryktinngytende, gavmild, heslig og strålende. Som jorden selv forsynte hun menneskene med alt de trengte for å overleve, som sitt himmelske aspekt var hun Melkeveien. Hun er også kjent som Tonantzin, vår Hellige Mor, eller som Teteo Innan, gudemoren. Hun er en som alltid har vært der, bodd i jordens indre siden tidens begynnelse, og har også et tredje navn, Xochiquetzal: en generøs utøser av jordens gaver, en blomstergudinne.
I subtropiske strøk kommer nå vinterregnet og gir jorden næring til ny blomstring. Sånt noe har ikke vi i Norden, derfor skaffer vi oss midt i den mørke vinter seks millioner røde potteplanter og feirer håpet med dem.